Kort svar
Virksomheter som bruker eller oppbevarer farlige kjemikalier skal ha et stoffkartotek. Det skal ha et sikkerhetsdatablad eller informasjonsblad for hvert kjemikalie, være på norsk, holdes oppdatert og være lett tilgjengelig for de ansatte.
Hva sier loven?
Arbeidsmiljøloven § 4-5 sier at virksomheten skal føre kartotek over farlige kjemikalier og biologisk materiale. Kartoteket skal blant annet opplyse om egenskaper, forebyggende vernetiltak og førstehjelp. Detaljene står i forskrift om utførelse av arbeid, kapittel 2. Loven sier også at kjemikalier som kan innebære helsefare ikke skal brukes hvis de kan erstattes med andre, eller med en mindre farlig prosess.
Hvem må ha stoffkartotek?
Arbeidstilsynet skriver at arbeidsgivere som framstiller, pakker, bruker eller oppbevarer helsefarlige kjemikalier har plikt til å opprette stoffkartotek. Det skal være på plass før kjemikaliene tas i bruk. Jobber dere ikke med kjemikalier, er det lite å føre, men sjekk likevel hva dere har av rengjøringsmidler, lim, maling og lignende.
Hva skal stå i kartoteket?
Forskriften deler kjemikaliene i tre grupper:
- Kjemikalier som reguleres av REACH-forordningen: Her skal det finnes et sikkerhetsdatablad.
- Øvrige farlige kjemikalier: Her skal det finnes et informasjonsblad med blant annet navn, sammensetning, leverandør, egenskaper, toksikologiske data, forebyggende vernetiltak og førstehjelp.
- Helsefarlig biologisk materiale: Her skal det finnes et informasjonsblad, blant annet med opplysninger om smittefare.
Er en opplysning ikke relevant eller teknisk mulig å få tak i, skal begrunnelsen stå i kartoteket.
Sikkerhetsdatablad
Leverandøren skal gi dere sikkerhetsdatabladet gratis, på papir eller elektronisk. Det skal være på norsk og ha 16 obligatoriske punkter. Arbeidstilsynet skriver at arbeidsgiver skal ha rutiner for å kontrollere databladene, for å ajourføre dem, og for å innhente det som mangler fra leverandøren.
Form, språk og oppdatering
- Kartoteket kan være elektronisk eller på papir, og må være lett å søke i.
- Informasjonen skal være på norsk, kortfattet og lett forståelig. Ansatte som ikke behersker norsk, skal få tilstrekkelig skriftlig informasjon og opplæring.
- Arbeidsgiver skal ajourføre opplysningene ved endringer, og når det avdekkes helseskadelige forhold som er viktige for å forebygge skade. Arbeidstilsynet sier at kartoteket må holdes løpende oppdatert.
Hvem skal ha tilgang?
De ansatte skal ha lett adgang til stoffkartoteket, og sikkerhetsdatablad og informasjonsblad skal finnes på det enkelte arbeidssted. Verneombudet har tilgang til kartoteket for sitt verneområde. Arbeidsgiver skal også sørge for opplæring i bruk av kartoteket, og i risikovurderingen av kjemikaliene.
En enkel mal
Loven krever ingen bestemt tabell. Dette er et forslag til kolonner som dekker kravene over:
- Produktnavn og leverandør.
- Farepiktogram og kort beskrivelse av faren.
- Dato for sikkerhetsdatablad eller informasjonsblad, og hvor det ligger.
- Hvor og hvordan kjemikaliet brukes, og omtrentlig mengde.
- Verneutstyr og andre vernetiltak.
- Førstehjelp.
- Er det vurdert å bytte til noe mindre farlig?
- Ansvarlig, og dato for siste kontroll.
Slik kommer dere i gang
- Gå gjennom lagrene og arbeidsplassene, og lag en liste over alle kjemikalier.
- Hent sikkerhetsdatablad fra leverandørene, og be om dem som mangler.
- Fyll ut kartoteket, og vurder om noe kan byttes ut med mindre farlige produkter.
- Gi de ansatte og verneombudet opplæring og tilgang.
- Sett en rutine for ajourføring, for eksempel ved hvert nytt innkjøp. Se også guidene om risikovurdering og vernerunde.
Slik hjelper portalen
HMS-systemet har et stoffkartotek med sikkerhetsdatablader. Dere kan også bruke rutiner med lesebekreftelse, og oppgaver med ansvarlig og frist.
Kilder
Regelverket endres. Sjekk alltid gjeldende tekst hos kildene under. Denne guiden er generell informasjon og ikke juridisk rådgivning.